Robin A. Olsens Weblog

Dagen begynte med at trinnleder Hans Petter Wille innledet med å fortelle om dagens forløp. Han presenterte kort dagens foreleser – Roald Jensen. Deretter fikk vi utdelt et spørreskjema av studieleder Odd Eriksen. Etter dette var det Jensens tur.

Jensen begynte sin forelesning med generell prat om tilpasset opplæring. Jensen påpekte definisjoner av tilpasset opplæring og at det dessverre er opp til hver enkelt å definere hva begrepet innebærer.

Deretter fulgte han opp med et tema jeg kjente meg godt igjen i – lærerens jag etter å bli ferdig med pensum. I stedet for å skrape i overflaten av hvert enkelt tema, bør læreren kunne gå litt dypere i de aktuelle temaene. Det er de sterke elevene som er gode til å ta til seg faktakunnskaper som kun blir nevnt i forbifarten. Dette opplevde jeg i min seneste praksis. Jeg valgte å gå i dybden på temaet medier, reklame og propaganda. Øvingslæreren min var slett ikke misfornøyd med mitt valg, men påpekte at dersom jeg var faglærer i norsk, ville jeg ikke brukt såpass lang tid på temaet som jeg gjorde. Dette var et resultat av eksamenene som var like om hjørnet. Jensen hadde en teori om at dette jaget hadde en sammenheng med kompetansemålene i kunnskapsløftet. Jeg ser sammenhengen mellom kompetansemål og eksamen, og er derfor også oppmerksom på at enkelte elever vil oppleve at læreren haster seg igjennom flere viktige temaer. Kompetansemålene går på bekostning av læringsutbyttet.    Etter dette snakket Jensen om hva som er med på å påvirke og hva vi må ta hensyn til, når vi skal drive tilpasset opplæring. Følgende viktige punkter ble tatt opp og diskutert:

- Individuelle utviklingsplaner (kontrakt mellom foreldre og hjem kan være problematisk ved foreldre som ikke har ressurser, eller kan prioritere)

- Arbeidsplaner (mer eller mindre ansvar selv for å arbeide og lære, ikke alle er i stand til det.)

- Læringsstiler (kan ikke bevise at det fremmer læring, vanskelig å kategorisere)

 - Temabasert undervisning 

- Mestringsgrupper (nivå) 

- Aldersblanding (bidrar til å utvikle større sosial trygghet) 

- Varierte arbeidsmåter (stasjoner) 

- Mappemetodikk/vurdering 

- Logg

- Programmer

- Intensive kurs 

Deretter ble læringsmiljøet og hva som spiller inn på læring presentert ved et slags kart på PowerPoint. Jensen nevnte her at vi må fokusere mer på prosessen enn personen. Det er selve prosessen og undervisningen som er grunnlaget for læring. Dette er jeg også enig i. Etter hva jeg har sett selv er det stort fokus på oppførsel og dannelse hos elevene, og i mindre grad fokus på undervisningens innhold og metode.

Noe av det Jensen la spesielt vekt på var at skolen måtte jobbe bedre som organisasjon. Det er ikke stor sannsynlighet for at skolen vil få mer midler, så skolen må finne forbedringspotensial sånn som den er nå. Dette er jo i tråd med forbedring av undervisningsforløp osv. Etter temaet om læringsmiljø ble det stilt en rekke spørsmål som en refleksjon rundt hva læring er og hva tilpasset opplæring er. Foreleseren fortalte oss at høy bevissthet rundt spørsmålene ville gjøre det lettere for oss å drive undervisning av god kvalitet. Vi reflekterte og diskuterte rundt dette og fant ut at det var vanskelig å svare på alt.

Videre tok Jensen opp temaet i plenum og diskuterte spørsmålene videre. Til slutt tok han opp formativ vurdering. Under dette punktet kom han med noen konkrete eksempler som vi kunne både kjenne oss igjen i og kan bruke som en refleksjon over egen praksis. 

I dag 13.02.08 hadde vi besøk av foreleseren og Norges eneste dokumentert evneveike person, Terje Forsberg. I 2003 gikk han til sak mot skoleverket for overkjøring og sjikane gjennom flere år. Forsberg vant rettsaken og fikk oppreisning av staten. I 2007 gav han ut boka Aldri for sent å bli et lykkelig barn. Anledningen for hans besøk her på Høgskolen var for å sparke i gang temaet mobbing.

Forsberg fortalte sin historie, som også er rikt beskrevet i nevnte bok. Vi fikk høre om hans mildt sagt bedrøvelige barndom, hvordan han vokste opp i et alkoholikerhjem, hvordan familien flyttet hvert år og juling og voldtekt var en del av hverdagen. Den hyppige flyttingen, farens alkoholproblem og familiens fattigdom bidro til at Forsberg ble en kasteball mellom mobberne og brysomme autoriteter.

I løpet av seks år hadde Forsberg gått på seks forskjellige skoler, hatt seks forskjellige lærere, som alle gav opp gutten, og blitt mobbet av hundrevis av skoleelever. På grunn av fattigdom hadde Forsberg blitt underernært, tynn og småvokst. Bekledningen hans var også annerledes som et resultat av familiens harde kår, i tillegg til at han var såkalt søring i Nord-Norge. Dette var de utløsende årsakene til at han ble grovt trakassert og mobbet på skolen så vel som i hjemmet. Lærerne tok aldri affære og situasjonen forverret seg i løpet av årene som fulgte.

Hevntanker og autoritetsforrakt ble et gjennomgangstema for den etter hvert unge og bryske karen. Slåsskamper, fyll og hat preget han helt til han en dag ble frelst. Jeg skal ikke forsøke å gjengi Forsbergs historie med egne ord. Dette har jeg verken lyst eller moralsk lov til å gjøre. Til nå har jeg gitt en kort oversikt over momenter i livet hans som har vært avgjørende for hans nye liv. Historien som tok store deler av forelesningen, fungerte som et grunnlag for den videre diskusjonen.

Terje Forsberg er ikke lenger dokumentert evneveik. Han er en kritikerrost forfatter, lærervikar og foredragsholder. Alle kan lære seg bokstaver og tall, sier Forsberg. Det er ikke vanskelig. Men hvor blir det av mennesket oppe i alt dette? spør han. Alle kan lære seg å ta 40 armhevninger og løfte seg opp etter en stang også. Her retter han et kraftig spark til politiet, som han også har hatt sine problemer med. Det er mennesker han vil omgås. Det er et menneske han vil være. Og det er han til gangs! Da Forsberg innledet med å dele en klasse på 24 i to, fikk han ikke 12 og 12, men 21 og 3. De tre elevene er Terje og to i noenlunde samme båt som han.

Det er disse tre vi skal bry oss om. Det er disse vi skal være mennesker ovenfor. De resterende 21 elevene vil klare seg. Enkelte har et behov for større oppmerksomhet enn andre, og dette ikke av egoistiske årsaker, men av menneskelige. Disse tre må bli sett. En metode som blir hyppig brukt for å oppnå dette er adferdsutskeielser, hvilket igjen kan føre til mobbing og følelsen av utilstrekkelighet.

Forsberg pratet og svarte på spørsmål om hvordan vil skal møte denne utfordringen. Hvordan skal vi kunne oppdage disse elevene og hvordan skal vi operere deretter. I løpet av sitt virke som de evneveikes talsmann har Forsberg kastet mang en brannfakkel. Hans seneste er nettopp et forslag til hvordan vi skal løse nevnte utfordring. Mennesker inn i skolen. Voksne mennesker som har levd et liv, og kanskje ikke kan utføre sitt vante arbeid lengre, må inn i skolen. Skolen trenger personer som arbeider som mennesker og kan snakke med elevene. Forsberg har en utopi om ei rund, eldre skurekjerring med digre underarmer og et hjerte av gull. Ei dame som Karkefjordens Dankert-Anna, skal kunne sette seg ned med elevene og snakke med dem om viktigere ting enn skolen.

Etter Forbergs gripende forelesning var det duket for Hans Petter Willes selverklærte antiklimaks. Wille presenterte fagtermer og statistikk rundt mobbing. Gammel statistikk ble sammenlignet med nye og de sosiale og individuelle aspektene ved mobbing ble drøftet. Jeg synes det var veldig fordelaktig å legge opp undervisningen på denne måten. Da jeg hele tiden hadde Forsbergs historie i bakhodet ble det lettere å se det interessante ved disse tørre faktaene. Det ble veldig tydelig for meg som kommende lærer at elever trenger hjelp utenom det faglige. Den levende undervisningen var godt planlagt og godt gjennomført av to dyktige pedagoger.