I dag 13.02.08 hadde vi besøk av foreleseren og Norges eneste dokumentert evneveike person, Terje Forsberg. I 2003 gikk han til sak mot skoleverket for overkjøring og sjikane gjennom flere år. Forsberg vant rettsaken og fikk oppreisning av staten. I 2007 gav han ut boka Aldri for sent å bli et lykkelig barn. Anledningen for hans besøk her på Høgskolen var for å sparke i gang temaet mobbing.
Forsberg fortalte sin historie, som også er rikt beskrevet i nevnte bok. Vi fikk høre om hans mildt sagt bedrøvelige barndom, hvordan han vokste opp i et alkoholikerhjem, hvordan familien flyttet hvert år og juling og voldtekt var en del av hverdagen. Den hyppige flyttingen, farens alkoholproblem og familiens fattigdom bidro til at Forsberg ble en kasteball mellom mobberne og brysomme autoriteter.
I løpet av seks år hadde Forsberg gått på seks forskjellige skoler, hatt seks forskjellige lærere, som alle gav opp gutten, og blitt mobbet av hundrevis av skoleelever. På grunn av fattigdom hadde Forsberg blitt underernært, tynn og småvokst. Bekledningen hans var også annerledes som et resultat av familiens harde kår, i tillegg til at han var såkalt søring i Nord-Norge. Dette var de utløsende årsakene til at han ble grovt trakassert og mobbet på skolen så vel som i hjemmet. Lærerne tok aldri affære og situasjonen forverret seg i løpet av årene som fulgte.
Hevntanker og autoritetsforrakt ble et gjennomgangstema for den etter hvert unge og bryske karen. Slåsskamper, fyll og hat preget han helt til han en dag ble frelst. Jeg skal ikke forsøke å gjengi Forsbergs historie med egne ord. Dette har jeg verken lyst eller moralsk lov til å gjøre. Til nå har jeg gitt en kort oversikt over momenter i livet hans som har vært avgjørende for hans nye liv. Historien som tok store deler av forelesningen, fungerte som et grunnlag for den videre diskusjonen.
Terje Forsberg er ikke lenger dokumentert evneveik. Han er en kritikerrost forfatter, lærervikar og foredragsholder. Alle kan lære seg bokstaver og tall, sier Forsberg. Det er ikke vanskelig. Men hvor blir det av mennesket oppe i alt dette? spør han. Alle kan lære seg å ta 40 armhevninger og løfte seg opp etter en stang også. Her retter han et kraftig spark til politiet, som han også har hatt sine problemer med. Det er mennesker han vil omgås. Det er et menneske han vil være. Og det er han til gangs! Da Forsberg innledet med å dele en klasse på 24 i to, fikk han ikke 12 og 12, men 21 og 3. De tre elevene er Terje og to i noenlunde samme båt som han.
Det er disse tre vi skal bry oss om. Det er disse vi skal være mennesker ovenfor. De resterende 21 elevene vil klare seg. Enkelte har et behov for større oppmerksomhet enn andre, og dette ikke av egoistiske årsaker, men av menneskelige. Disse tre må bli sett. En metode som blir hyppig brukt for å oppnå dette er adferdsutskeielser, hvilket igjen kan føre til mobbing og følelsen av utilstrekkelighet.
Forsberg pratet og svarte på spørsmål om hvordan vil skal møte denne utfordringen. Hvordan skal vi kunne oppdage disse elevene og hvordan skal vi operere deretter. I løpet av sitt virke som de evneveikes talsmann har Forsberg kastet mang en brannfakkel. Hans seneste er nettopp et forslag til hvordan vi skal løse nevnte utfordring. Mennesker inn i skolen. Voksne mennesker som har levd et liv, og kanskje ikke kan utføre sitt vante arbeid lengre, må inn i skolen. Skolen trenger personer som arbeider som mennesker og kan snakke med elevene. Forsberg har en utopi om ei rund, eldre skurekjerring med digre underarmer og et hjerte av gull. Ei dame som Karkefjordens Dankert-Anna, skal kunne sette seg ned med elevene og snakke med dem om viktigere ting enn skolen.
Etter Forbergs gripende forelesning var det duket for Hans Petter Willes selverklærte antiklimaks. Wille presenterte fagtermer og statistikk rundt mobbing. Gammel statistikk ble sammenlignet med nye og de sosiale og individuelle aspektene ved mobbing ble drøftet. Jeg synes det var veldig fordelaktig å legge opp undervisningen på denne måten. Da jeg hele tiden hadde Forsbergs historie i bakhodet ble det lettere å se det interessante ved disse tørre faktaene. Det ble veldig tydelig for meg som kommende lærer at elever trenger hjelp utenom det faglige. Den levende undervisningen var godt planlagt og godt gjennomført av to dyktige pedagoger.
