I dag hadde vi besøk av Asbjørg Bekkevold fra PP-tjenesten i Fredrikstad. Hun hadde selv et barn med cerebral parese.
Store deler av foredraget ble brukt til å fortelle om hvordan dette barnet ble brukt som en kasteball mellom ulike instanser gjennom oppveksten. Personlig syntes jeg dette var irrelevant informasjon for meg som kommende lærer, men det ga da i det minste et innblikk i hvordan familier med utviklingshemmede barn kan organisere livene sine. Kontakten med andre barn var et viktig punkt for familien Bekkevold. Asbjørg fortalte om hvordan de kjempet for å skaffe sønnen venner. Dette kan muligens sees på som en utfordring også for aktuelle lærere til elever i lignende situasjoner.
Midt i foredraget ble det avholdt en matematikktest.
Etter denne testen begynte Bekkevold å spisse foredraget inn i mot skolen. Etter lange beretninger om hennes møter med spesialister, instanser og så videre, i tillegg til denne matematikkpausen, var det ikke lett for meg å få tak i hva hun nå presenterte. Hovedpoenget slik jeg opplevde det, var at det er viktig i skolesammenheng å ha et personale med god kompetanse knyttet til barn med funksjonshemninger. Hun la også vekt på det inkluderende fellesskapet i en klassesammenheng. Det å kunne kombinere denne spesialkompetansen med prinsippet om å inkludere er nøkkelen til god tilrettelegging for slike elever med spesielle behov. Essensen av foredraget var at man på best mulig måte skal kunne inkludere disse elevene på en slik måte at undervisningssituasjoner ikke blir fremmedgjort for dem.
