I dag var foredragstemaet ADHD i et inkluderingsperspektiv. Fra PPT-tjenesten i Fredrikstad fikk vi besøk av rådgiver Tormod Jørgensen. Forkortelsen ADHD står for Attention- Deficit Hyperactivity Disorder og kjennetegnes av kjernesymptomene uoppmerksomhet, hyperaktivitet og impulsivitet.
Som lærer er det veldig sannsynlig at man må arbeide med elever med diagnosen ADHD. Disse elevene har store problemer med å få tilfredsstilt konsentrasjonen og sanseinntrykk har lett for å passere dem. Dette er selvfølgelig uheldig i de undervisningstilfellene skolene utøver. Elever med ADHD har en tendens til å bli hemmet i læringsprosesser på grunn av sine lidelser. Det er ikke dermed sagt at alle disse tilfellene lider samme skjebne. Læreforutsetningene kan være like godt til stede hos disse som hos elever uten slike lidelser. De er bare ikke like lett å oppdage. ADHD-elever sliter med en indre uro som kommer til utrykk i en opptreden og holdning som kan tyde på svekkede læreforutsetninger. Men slik er det altså ikke.
De fleste mennesker har opplevd en indre uro en eller annen gang. Ved hjelp av dette kan vi til en viss grad forstå hvordan disse elevene opplever læring og mestring. Vi har alle opplevd en uro som hemmer oss i et arbeid og det å miste konsentrasjon. Forskjellen mellom denne rådløsheten vi opplever og det en ADHD-elev måtte oppleve, er hyppigheten dette opptrer i. Elever med ADHD har denne uroen med seg til en hver tid. Den må tilfredsstilles for å øke læringsutbyttet.
Det finnes mange kreative og virkningsfulle metoder for å minske plagene og øke læringsutbyttet hos elever med ADHD. For kjernevanskene benyttes ofte følgende stoppmekanismer:
● Å holde igjen atferd som er på gang
● Å stoppe atferd
● Beskytte mot distraksjoner
… som får konsekvenser for eksekutive funksjoner (evne til å planlegge og å tilrettelegge).
Jørgensen presenterte to nivåer av samarbeidsrutiner når det er bekymringer for elever. Dette er nivåer en bør jobbe seg igjennom før man eventuelt kontakter PPT-tjenesten. Nivå 1 fokuserte på klasseteam og trinnteam. Her er det viktig at teamet rundt en klasse setter seg ned og samtaler om klassen eller elevene som det er bekymringer for. Her bør det legges opp til å kartlegge tilfellene og gjøre det klart hvilke utfordringer vi bør belage oss på. Deretter er observasjon en viktig faktor. Utviklingen bør følges nøye. Nivå 2 tar for seg ressursteam/tverrfaglig team. Her skal tilfeller drøftes. Deretter skal lærer legge frem meldeskjema for ressursteam/tverrfaglig team, det skal skrives en refleksjon over problemstilling og drøftes gode løsningsforslag og videre fordeles oppgaver og ansvar. I siste del av forelesningen kom vi kort inn på autisme. Dette har jeg enda ikke reflektert noe særlig over, da ADHD-delen av forelesningen var dominerende, både av omfang og min interesse. Jeg vet jeg er nødt til å forholde meg til elever med denne lidelsen i mitt fremtidige virke som lærer. Det er heller usikkert om jeg noen gang kommer til å arbeide med elever med autisme.
