Dagens foreleser var Kari Spernes. Hun foreleste om den flerkulturelle skolen.
Hun begynte med å fortelle om strategiplanen som har som mål å sørge for likeverdig opplæring i praksis. Det er utviklet en strategiplan som skal bedre læring og deltagelse blant språklige minoriteter i skole, barnehage og øvrig utdanning 2007-2009. Planen inneholder følgende fem hovedpunkter.
· Bedre språkforståelsen blant minoritetsspråklige barn i førskolealder
· Bedre skoleprestasjonene til minoritetsspråklige elever
· Øke andelen minoritetsspråklige elever og lærlinger som påbegynner og fullfører videregående opplæring
· Øke andelen av minoritetsspråklige studenter i høyere utdanning
· Bedre norskferdighetene til minoritetsspråklige voksne
En flerkulturell skole
Dette kjennetegnes ved at personalet ved en slik skole ser på det flerkulturelle mangfoldet blant elever, foreldre og lærere som en normaltilstand. Forskjellene og nyansene i fellesskapet skal ivaretas på best mulig måte. Kunnskapsdepartementet sier at det er normalt å være forskjellig. Man skal ikke vente på at de flerkulturelle elevene til slutt blir omtrent helt norske, men fellesskapet skal ha rom for at man er ulike. En skole med halvparten flerkulturelle trenger derfor ikke å være flerkulturell, hvis man ikke legger vekt på nettopp dette.
Identitet
Identitet var et viktig punkt i denne forelesningen, og det skapte mye diskusjon og interesse. Det er mange faktorer som er med og preger identiteten vår. Individualitet, familie, ætt/slekt, nasjonalitet/statsborgerskap, etnisk tilhørighet, hjemsted, språk, kjønn, alder, utdannelse/yrke, sosial klasse, navn, kultur, religion/livssyn, livsstil og politikk. Det ble diskutert rundt hvilken betydning den enkelte faktoren hadde. Hvilken som hadde størst betydning og hvorfor det var slik. Spernes gjorde det tydelig for oss at for å utgjøre en identitet så hadde alle faktorene en avgjørende betydning. Man kan selvfølgelig skape seg et bilde av en annens identitet ved å benytte seg av et fåtall av faktorene, men dette vil ikke gi et godt bilde. Nyansene av en persons identitet vil ikke komme godt nok frem. Ta for eksempel hjemsted og livsstil. Robin Aleksander Olsen er han langhåra rockefyren fra Kjøkøya. Ja visst er jeg det, men jeg er da så uendelig mye mer. Jeg kan skjønne at en kan være fristet til å ikke inkludere alle faktorene og gjør det sjelden selv. Men ved bruk av feil faktorer og utelukkelse av flere vil gjøre at identitetskarakteristikker ikke vil være til å kjenne igjen. Ta utdannelse og alder for eksempel. Da er jeg den snart 21 år gamle lærerstudenten. Det er da en helt annen enn den jeg tidligere beskrev. Sett i flerkulturelle øyne kan slike misforestillinger være uheldige.
Videre fortalte Spernes om innlemmingsstrategier i forhold til den flerkulturelle skolen. Vi har i hovedsak to av disse – segregering og assimilering. Segregering vil si at man beholder sin kulturelle egenart og tar avstand fra kulturen i det nye landet. Assimilering betyr at man går helt og fullstendig opp i sine nye omgivelser og gir slipp på den kultur, det språk og de tradisjoner som utgjør ens bakgrunn. Integrering vil si at man beholder sin kulturelle egenart, men innordner seg til de regler og normer som gjelder i det nye landet.
Forskning viser at integrerte elever ser ut til å klare seg best i samfunnet. Men det ikke dermed sagt at dette er den riktige formen for innlemming. En kombinasjon er helt klart det beste. Det å føye seg til samfunnets regler og normer uten helt å gi slipp på egen kultur beriker den flerkulturelle skolen vi ønsker oss.
