”Ny som lærer” skal hjelpe, som navnet tilsier, nye lærere. Dette er nye lærere hvis krav og forventninger kan være urealistiske – både til seg selv og fra omgivelsene. Vi fikk presentert eksempler på dette og snakket litt om lærerens ansvarsområder. I vår basisgruppe kom vi frem til følgende forslag til hva en lærer bør ha ansvar for:

● Relasjonen med elevene er god.

● At pensum blir gjennomgått ordentlig.

● At hjemmet får informasjon som gjelder klassen, og at samarbeidet med hjemmet fungerer.

● At det er et godt læringsmiljø i klassen og klasserommet.

Deretter fulgte spørsmålet: Hva gjør oss til profesjonelle lærere? Vi kom med følgende forslag:

● At vi har kunnskap om hvordan barn lærer.

● Kunnskap om ulike metoder og strategier man kan bruke i klasserommet.

● Har erfaring fra skole og klasserom.

● Har kompetanse om ledelse.

Siste spørsmål var: Hva er lærerens særegne kompetanse?

● Relasjonskompetanse

● Ledelse

● Undervisningsmetoder

● Læringsstrategier

Deretter fikk vi besøk av Erik Otto Lund, rektor ved Gressvik ungdomsskole. Han fortalte om hvilke krav og forventninger han som rektor har til sine lærere.

Forventninger til lærerne:  1. Oppdraget

● Må kjenne planverket

● Opplæringsloven

● Kunnskapsløftet (generell del, prinsipper for opplæringa, fagplandelen)

● Legge til rette for gode læringssituasjoner for elevene

● Variasjon i bruk av ulike arbeidsmåter

● Ulikt lærestoff, læremidler

● Variasjon i organisering og intensitet

● Læring

● Forventer at lærerne går inn for å samarbeide med kollegaer om skoleutvikling.

● Ha kunnskap om foreldre – skole samarbeid.

● Forventning om at læreren har reflektert over det å være en del av en lærende organisasjon

● Konstruktivistisk læringssyn. Bygge videre på det eleven kan. Elevaktiv skole: læreren setter i gang – men eleven lærer.

● Elevene skal realisere seg selv på en måte som kommer fellesskapet til gode.

Lund understreket med å fastslå at oppdraget i bunn og grunn dreier seg om læringsplakaten.

Etter dette hadde vi et foredrag ved to nyutdannede lærere. De snakket om første møtet med yrket, jobbintervjuer. Hvordan du må legge deg flat og akseptere de oppgavene du får. Det er ikke slik at man kan velge og vrake som nyutdannet lærer. Vi hadde gruppeinndelte diskusjonsforum med en av de tre lærerne i etterkant av foredraget. Der kom det frem at mye av det første året består av å sette seg inn i nye ting. Til tross for denne ukjente tilværelsen ble vår foredragsholder ikke sett ned på, men sett på som likeverdig.  

Dette var en meget interessant dag for meg, med tanke på at det tidligere har vært mye fokus på særtilfeller og strategier. I løpet av denne dagen fikk vi et innblikk i den nye lærerens hverdag og dent utfordringer. Det var betryggende å høre at den godheten og inkluderende miljøet jeg har opplevd som student i praksis, ikke blir hvisket bort i det du er en nyutdannet lærer.

Dagens foreleser var Kari Spernes. Hun foreleste om den flerkulturelle skolen.

Hun begynte med å fortelle om strategiplanen som har som mål å sørge for likeverdig opplæring i praksis. Det er utviklet en strategiplan som skal bedre læring og deltagelse blant språklige minoriteter i skole, barnehage og øvrig utdanning 2007-2009. Planen inneholder følgende fem hovedpunkter.

· Bedre språkforståelsen blant minoritetsspråklige barn i førskolealder

· Bedre skoleprestasjonene til minoritetsspråklige elever

· Øke andelen minoritetsspråklige elever og lærlinger som påbegynner og fullfører videregående opplæring

· Øke andelen av minoritetsspråklige studenter i høyere utdanning

· Bedre norskferdighetene til minoritetsspråklige voksne

En flerkulturell skole

Dette kjennetegnes ved at personalet ved en slik skole ser på det flerkulturelle mangfoldet blant elever, foreldre og lærere som en normaltilstand. Forskjellene og nyansene i fellesskapet skal ivaretas på best mulig måte. Kunnskapsdepartementet sier at det er normalt å være forskjellig. Man skal ikke vente på at de flerkulturelle elevene til slutt blir omtrent helt norske, men fellesskapet skal ha rom for at man er ulike. En skole med halvparten flerkulturelle trenger derfor ikke å være flerkulturell, hvis man ikke legger vekt på nettopp dette.

Identitet

Identitet var et viktig punkt i denne forelesningen, og det skapte mye diskusjon og interesse. Det er mange faktorer som er med og preger identiteten vår. Individualitet, familie, ætt/slekt, nasjonalitet/statsborgerskap, etnisk tilhørighet, hjemsted, språk, kjønn, alder, utdannelse/yrke, sosial klasse, navn, kultur, religion/livssyn, livsstil og politikk. Det ble diskutert rundt hvilken betydning den enkelte faktoren hadde. Hvilken som hadde størst betydning og hvorfor det var slik. Spernes gjorde det tydelig for oss at for å utgjøre en identitet så hadde alle faktorene en avgjørende betydning. Man kan selvfølgelig skape seg et bilde av en annens identitet ved å benytte seg av et fåtall av faktorene, men dette vil ikke gi et godt bilde. Nyansene av en persons identitet vil ikke komme godt nok frem. Ta for eksempel hjemsted og livsstil. Robin Aleksander Olsen er han langhåra rockefyren fra Kjøkøya. Ja visst er jeg det, men jeg er da så uendelig mye mer. Jeg kan skjønne at en kan være fristet til å ikke inkludere alle faktorene og gjør det sjelden selv. Men ved bruk av feil faktorer og utelukkelse av flere vil gjøre at identitetskarakteristikker ikke vil være til å kjenne igjen. Ta utdannelse og alder for eksempel. Da er jeg den snart 21 år gamle lærerstudenten. Det er da en helt annen enn den jeg tidligere beskrev. Sett i flerkulturelle øyne kan slike misforestillinger være uheldige.

Videre fortalte Spernes om innlemmingsstrategier i forhold til den flerkulturelle skolen. Vi har i hovedsak to av disse – segregering og assimilering.  Segregering vil si at man beholder sin kulturelle egenart og tar avstand fra kulturen i det nye landet. Assimilering betyr at man går helt og fullstendig opp i sine nye omgivelser og gir slipp på den kultur, det språk og de tradisjoner som utgjør ens bakgrunn. Integrering vil si at man beholder sin kulturelle egenart, men innordner seg til de regler og normer som gjelder i det nye landet.

Forskning viser at integrerte elever ser ut til å klare seg best i samfunnet. Men det ikke dermed sagt at dette er den riktige formen for innlemming. En kombinasjon er helt klart det beste. Det å føye seg til samfunnets regler og normer uten helt å gi slipp på egen kultur beriker den flerkulturelle skolen vi ønsker oss.

Som lærer er det veldig sannsynlig at man må arbeide med elever med diagnosen ADHD. Disse elevene har store problemer med å få tilfredsstilt konsentrasjonen og sanseinntrykk har lett for å passere dem. Dette er selvfølgelig uheldig i de undervisningstilfellene skolene utøver. Elever med ADHD har en tendens til å bli hemmet i læringsprosesser på grunn av sine lidelser. Det er ikke dermed sagt at alle disse tilfellene lider samme skjebne. Læreforutsetningene kan være like godt til stede hos disse som hos elever uten slike lidelser. De er bare ikke like lett å oppdage. ADHD-elever sliter med en indre uro som kommer til utrykk i en opptreden og holdning som kan tyde på svekkede læreforutsetninger. Men slik er det altså ikke.

De fleste mennesker har opplevd en indre uro en eller annen gang. Ved hjelp av dette kan vi til en viss grad forstå hvordan disse elevene opplever læring og mestring. Vi har alle opplevd en uro som hemmer oss i et arbeid og det å miste konsentrasjon. Forskjellen mellom denne rådløsheten vi opplever og det en ADHD-elev måtte oppleve, er hyppigheten dette opptrer i. Elever med ADHD har denne uroen med seg til en hver tid. Den må tilfredsstilles for å øke læringsutbyttet.

Det finnes mange kreative og virkningsfulle metoder for å minske plagene og øke læringsutbyttet hos elever med ADHD.  For kjernevanskene benyttes ofte følgende stoppmekanismer:

 ● Å holde igjen atferd som er på gang 

● Å stoppe atferd  

● Beskytte mot distraksjoner 

… som får konsekvenser for eksekutive funksjoner (evne til å planlegge og å tilrettelegge). 

Jørgensen presenterte to nivåer av samarbeidsrutiner når det er bekymringer for elever. Dette er nivåer en bør jobbe seg igjennom før man eventuelt kontakter PPT-tjenesten. Nivå 1 fokuserte på klasseteam og trinnteam. Her er det viktig at teamet rundt en klasse setter seg ned og samtaler om klassen eller elevene som det er bekymringer for. Her bør det legges opp til å kartlegge tilfellene og gjøre det klart hvilke utfordringer vi bør belage oss på. Deretter er observasjon en viktig faktor. Utviklingen bør følges nøye.  Nivå 2 tar for seg ressursteam/tverrfaglig team. Her skal tilfeller drøftes. Deretter skal lærer legge frem meldeskjema for ressursteam/tverrfaglig team, det skal skrives en refleksjon over problemstilling og drøftes gode løsningsforslag og videre fordeles oppgaver og ansvar.  I siste del av forelesningen kom vi kort inn på autisme. Dette har jeg enda ikke reflektert noe særlig over, da ADHD-delen av forelesningen var dominerende, både av omfang og min interesse. Jeg vet jeg er nødt til å forholde meg til elever med denne lidelsen i mitt fremtidige virke som lærer. Det er heller usikkert om jeg noen gang kommer til å arbeide med elever med autisme.

Store deler av foredraget ble brukt til å fortelle om hvordan dette barnet ble brukt som en kasteball mellom ulike instanser gjennom oppveksten. Personlig syntes jeg dette var irrelevant informasjon for meg som kommende lærer, men det ga da i det minste et innblikk i hvordan familier med utviklingshemmede barn kan organisere livene sine. Kontakten med andre barn var et viktig punkt for familien Bekkevold. Asbjørg fortalte om hvordan de kjempet for å skaffe sønnen venner. Dette kan muligens sees på som en utfordring også for aktuelle lærere til elever i lignende situasjoner.   

Midt i foredraget ble det avholdt en matematikktest.

Etter denne testen begynte Bekkevold å spisse foredraget inn i mot skolen. Etter lange beretninger om hennes møter med spesialister, instanser og så videre, i tillegg til denne matematikkpausen, var det ikke lett for meg å få tak i hva hun nå presenterte.  Hovedpoenget slik jeg opplevde det, var at det er viktig i skolesammenheng å ha et personale med god kompetanse knyttet til barn med funksjonshemninger. Hun la også vekt på det inkluderende fellesskapet i en klassesammenheng. Det å kunne kombinere denne spesialkompetansen med prinsippet om å inkludere er nøkkelen til god tilrettelegging for slike elever med spesielle behov. Essensen av foredraget var at man på best mulig måte skal kunne inkludere disse elevene på en slik måte at undervisningssituasjoner ikke blir fremmedgjort for dem.   

 Temaet vi gjennomgikk er noe jeg kjente til til en viss grad. Gjennom media og skole har jeg kun sett det har blitt skrapet i overflaten av temaet. Det var derfor lærerikt og nyttig for meg å høre mer om dette. Det viser seg at så mange som 20 prosent av personer mellom 16 og 20 år har lesevansker. Dette i seg selv er ganske oppsiktsvekkende tall og forteller oss ganske enkelt at vi bør tenke godt på dette i vårt virke som lærere. Dysleksi er en spesiell form for lese- og skrivevanske som er forbundet med fonologiske systemet. Dysleksi er satt sammen av ordene ”dys” og ”lexia” som ganske greit betyr ”vansker med ord”. Det er ikke alltid like lett å være oppmerksom på elever med dysleksi til en hver tid. Oppsiktsvekkende skarpe elever kan ha store problemer med lesing, og mindre skarpe elever kan også slite. At dysleksi rammer elever uavhengig av evnenivå er derfor viktig å ta i betraktning når en skal undervise i skolen. Som mange andre som ikke har så stor kunnskap om dysleksi, hadde også jeg mine forestillinger om hvilke elever som normalt er rammet av dette. Grønner kunne, mot min formodning, fortelle at de fleste dyslektikere ligger midt på treet hva der angår evnenivå. 

For å bli best mulig rustet til å hjelpe elever som har dysleksi, vil det beste være å kunne lokalisere tilfellene tidlig. På denne måten kan man sette inn en ekstra innsats med en gang og tilrettelegge for de gjeldene elevene.  Dette høres for så vidt ut som en enkel og grei metode. Problemet her er det å få satt diagnosen. Når det er bekreftet at de fleste tilfellene opptrer hos middels evnesterke elever, blir det verre å oppdage den enkeltes eventuelle lesevansker. Det finnes en test som heter logostesten, som man bruker på elever for å finne ut om de har dysleksi. Problemet med denne testen er at den gjennomføres når elevene går i tredje klasse. Det er vanskelig å gjennomføre denne testen før det er forventet at barnet skal kunne lese. Dette kan være en medvirkende faktor til at det kan være vanskelig å finne tilfellene av dysleksi på et enda tidligere stadium. 

Det kan lettere forekomme tilleggsvansker for elever som ikke får den rette hjelpen. Angst, lav selvtillit og depresjoner er eksempler på dette. Det er påvist at psykiske problemer er mer utbredt blant dyslektikere. ADHD, Asperger og allergi er nært knyttet til dysleksi. En stor del av de som får diagnosen dysleksi blir lettet når de hører det, da det viser at det ikke er deres feil at det kan være vanskelig å få med seg alt stoffet. Men på en annen side, må det ikke legges til rette for at diagnosen blir en ”hoggestabb” og unnskyldning for de øvrige problemene.  

For å få bukt med problemene som følger av dysleksi, jobbes det med dysleksivennlige skoler og dysleksivennlige lærere. En dysleksivennlig lærer vil ha nulltoleranse for mangelfullt læringsutbytte, og stiller krav til egen metodikk. Både lærer og elev bør stille krav til seg selv og hverandre. Et trygt læringsmiljø er derfor viktig å opprettholde. Lesing skal ikke gjøres til en skrekkopplevelse. Særegne avtaler knyttet til dette bør følges.  For å gi elevene like muligheter så må man i noen tilfeller behandle dem ulikt.  

Jensen begynte sin forelesning med generell prat om tilpasset opplæring. Jensen påpekte definisjoner av tilpasset opplæring og at det dessverre er opp til hver enkelt å definere hva begrepet innebærer.

Deretter fulgte han opp med et tema jeg kjente meg godt igjen i – lærerens jag etter å bli ferdig med pensum. I stedet for å skrape i overflaten av hvert enkelt tema, bør læreren kunne gå litt dypere i de aktuelle temaene. Det er de sterke elevene som er gode til å ta til seg faktakunnskaper som kun blir nevnt i forbifarten. Dette opplevde jeg i min seneste praksis. Jeg valgte å gå i dybden på temaet medier, reklame og propaganda. Øvingslæreren min var slett ikke misfornøyd med mitt valg, men påpekte at dersom jeg var faglærer i norsk, ville jeg ikke brukt såpass lang tid på temaet som jeg gjorde. Dette var et resultat av eksamenene som var like om hjørnet. Jensen hadde en teori om at dette jaget hadde en sammenheng med kompetansemålene i kunnskapsløftet. Jeg ser sammenhengen mellom kompetansemål og eksamen, og er derfor også oppmerksom på at enkelte elever vil oppleve at læreren haster seg igjennom flere viktige temaer. Kompetansemålene går på bekostning av læringsutbyttet.    Etter dette snakket Jensen om hva som er med på å påvirke og hva vi må ta hensyn til, når vi skal drive tilpasset opplæring. Følgende viktige punkter ble tatt opp og diskutert:

- Individuelle utviklingsplaner (kontrakt mellom foreldre og hjem kan være problematisk ved foreldre som ikke har ressurser, eller kan prioritere)

- Arbeidsplaner (mer eller mindre ansvar selv for å arbeide og lære, ikke alle er i stand til det.)

- Læringsstiler (kan ikke bevise at det fremmer læring, vanskelig å kategorisere)

 - Temabasert undervisning 

- Mestringsgrupper (nivå) 

- Aldersblanding (bidrar til å utvikle større sosial trygghet) 

- Varierte arbeidsmåter (stasjoner) 

- Mappemetodikk/vurdering 

- Logg

- Programmer

- Intensive kurs 

Deretter ble læringsmiljøet og hva som spiller inn på læring presentert ved et slags kart på PowerPoint. Jensen nevnte her at vi må fokusere mer på prosessen enn personen. Det er selve prosessen og undervisningen som er grunnlaget for læring. Dette er jeg også enig i. Etter hva jeg har sett selv er det stort fokus på oppførsel og dannelse hos elevene, og i mindre grad fokus på undervisningens innhold og metode.

Noe av det Jensen la spesielt vekt på var at skolen måtte jobbe bedre som organisasjon. Det er ikke stor sannsynlighet for at skolen vil få mer midler, så skolen må finne forbedringspotensial sånn som den er nå. Dette er jo i tråd med forbedring av undervisningsforløp osv. Etter temaet om læringsmiljø ble det stilt en rekke spørsmål som en refleksjon rundt hva læring er og hva tilpasset opplæring er. Foreleseren fortalte oss at høy bevissthet rundt spørsmålene ville gjøre det lettere for oss å drive undervisning av god kvalitet. Vi reflekterte og diskuterte rundt dette og fant ut at det var vanskelig å svare på alt.

Videre tok Jensen opp temaet i plenum og diskuterte spørsmålene videre. Til slutt tok han opp formativ vurdering. Under dette punktet kom han med noen konkrete eksempler som vi kunne både kjenne oss igjen i og kan bruke som en refleksjon over egen praksis. 

Forsberg fortalte sin historie, som også er rikt beskrevet i nevnte bok. Vi fikk høre om hans mildt sagt bedrøvelige barndom, hvordan han vokste opp i et alkoholikerhjem, hvordan familien flyttet hvert år og juling og voldtekt var en del av hverdagen. Den hyppige flyttingen, farens alkoholproblem og familiens fattigdom bidro til at Forsberg ble en kasteball mellom mobberne og brysomme autoriteter.

I løpet av seks år hadde Forsberg gått på seks forskjellige skoler, hatt seks forskjellige lærere, som alle gav opp gutten, og blitt mobbet av hundrevis av skoleelever. På grunn av fattigdom hadde Forsberg blitt underernært, tynn og småvokst. Bekledningen hans var også annerledes som et resultat av familiens harde kår, i tillegg til at han var såkalt søring i Nord-Norge. Dette var de utløsende årsakene til at han ble grovt trakassert og mobbet på skolen så vel som i hjemmet. Lærerne tok aldri affære og situasjonen forverret seg i løpet av årene som fulgte.

Hevntanker og autoritetsforrakt ble et gjennomgangstema for den etter hvert unge og bryske karen. Slåsskamper, fyll og hat preget han helt til han en dag ble frelst. Jeg skal ikke forsøke å gjengi Forsbergs historie med egne ord. Dette har jeg verken lyst eller moralsk lov til å gjøre. Til nå har jeg gitt en kort oversikt over momenter i livet hans som har vært avgjørende for hans nye liv. Historien som tok store deler av forelesningen, fungerte som et grunnlag for den videre diskusjonen.

Terje Forsberg er ikke lenger dokumentert evneveik. Han er en kritikerrost forfatter, lærervikar og foredragsholder. Alle kan lære seg bokstaver og tall, sier Forsberg. Det er ikke vanskelig. Men hvor blir det av mennesket oppe i alt dette? spør han. Alle kan lære seg å ta 40 armhevninger og løfte seg opp etter en stang også. Her retter han et kraftig spark til politiet, som han også har hatt sine problemer med. Det er mennesker han vil omgås. Det er et menneske han vil være. Og det er han til gangs! Da Forsberg innledet med å dele en klasse på 24 i to, fikk han ikke 12 og 12, men 21 og 3. De tre elevene er Terje og to i noenlunde samme båt som han.

Det er disse tre vi skal bry oss om. Det er disse vi skal være mennesker ovenfor. De resterende 21 elevene vil klare seg. Enkelte har et behov for større oppmerksomhet enn andre, og dette ikke av egoistiske årsaker, men av menneskelige. Disse tre må bli sett. En metode som blir hyppig brukt for å oppnå dette er adferdsutskeielser, hvilket igjen kan føre til mobbing og følelsen av utilstrekkelighet.

Forsberg pratet og svarte på spørsmål om hvordan vil skal møte denne utfordringen. Hvordan skal vi kunne oppdage disse elevene og hvordan skal vi operere deretter. I løpet av sitt virke som de evneveikes talsmann har Forsberg kastet mang en brannfakkel. Hans seneste er nettopp et forslag til hvordan vi skal løse nevnte utfordring. Mennesker inn i skolen. Voksne mennesker som har levd et liv, og kanskje ikke kan utføre sitt vante arbeid lengre, må inn i skolen. Skolen trenger personer som arbeider som mennesker og kan snakke med elevene. Forsberg har en utopi om ei rund, eldre skurekjerring med digre underarmer og et hjerte av gull. Ei dame som Karkefjordens Dankert-Anna, skal kunne sette seg ned med elevene og snakke med dem om viktigere ting enn skolen.

Etter Forbergs gripende forelesning var det duket for Hans Petter Willes selverklærte antiklimaks. Wille presenterte fagtermer og statistikk rundt mobbing. Gammel statistikk ble sammenlignet med nye og de sosiale og individuelle aspektene ved mobbing ble drøftet. Jeg synes det var veldig fordelaktig å legge opp undervisningen på denne måten. Da jeg hele tiden hadde Forsbergs historie i bakhodet ble det lettere å se det interessante ved disse tørre faktaene. Det ble veldig tydelig for meg som kommende lærer at elever trenger hjelp utenom det faglige. Den levende undervisningen var godt planlagt og godt gjennomført av to dyktige pedagoger.

Den 8. desember 1967 ga Rolling Stones ut en av sine mange klassiske studioalbum, Their Satanic Majesties Request. Dette albumet skiller seg ut fra den øvrige Stones-katalogen på mange måter. Produsent  Andrew Loog Oldham ga opp arbeidet med bandet tidlig i innspillingsperioden, Mick og Keith ble dømt for besittelse av marihuana og Stones beveget seg musikalsk langt i fra hva de tidligere hadde presentert på album som Between the Buttons og Aftermath, for å nevne et fåtall.

Musikken som opptrer på Their Satanic Majesties Request er tydelig sterkt inspirert av psykedelisk rock. Store mengder av psykedeliske stoffer ble konsumert og nye instrumenter ble tatt i bruk. Til tross for denne nye musikalske utforskningen fra Stones’ side, greide de allikevel å opprettholde sin suksess. I Storbritannia nådde albumet en tredjeplass på de offisielle hitlistene og i USA klamret den seg til en andreplass.

Mick Jagger skal ha omtalt dette albumet som ”crap”, og flere av medlemmene har uttalt at de husker minimalt av innspillingen. Om bandet selv trykker albumet ned i søla, så vil jeg (og garantert flere med meg) løfte det opp. Høyt opp! Låter som 2000 Man og She’s a Rainbow er låter ikke bare Stones-entusiaster har et forhold til. The Lantern, Citadel og On with the Show er låter jeg setter veldig pris på, men som kanskje ikke alle kjenner til. Dette er flotte psykedeliskpregede rockelåter jeg stadig oppdager noe nytt ved.          

Låta In Another Land skiller seg ut som låt, slik som albumet skiller seg fra de øvrige. Dette er den eneste låta bassist Bill Wyman komponerte og sang på i Rolling Stones studioalbumproduksjon. Det var tilfeldigheter som bidro til at denne låta ble spilt inn. På kvelden 13. juli 1967 ankom Wyman Olympic Studios i London for å jobbe med bandets nye album. Noe skuffet må han ha blitt da han var bandets eneste oppmøtte. Resten av bandet hadde avlyst kveldens økt uten å melde i fra til bassisten. De eneste som holdt til i bygget var The Small Faces, i nabostudioet og teknikeren Glyn Johns. Johns følte nok at hans tur til studioet også var bortkastet, med mindre Wyman hadde noe på lager – noe han absolutt hadde.

Resultatet ble In Another Land – en låt Wyman hadde lekt seg med tidligere, men som først nå ble gitt ut på plate. Teksten tar for seg historien om en mann som våkner fra en drøm til en annen.

In another land where the breeze and the
Trees and flowers were blue
I stood and held your hand.
And the grass grew high and the feathers floated by
I stood and held your hand.
And nobody else’s hand will ever do
Nobody else will do
Then I awoke
Was this some kind of joke?
Much to my surprise
I opened my eyes.     

Alt i alt er In Another Land en låt som oppsummerer hele Their Satanic Majesties Request. Det er en annerledes låt på et annerledes album fra verdens beste rockeband.

Okey. Analog Facebook fungerer slik. Alle som vil være med på dette må skaffe seg en korktavle som de strategisk henger opp. Det er mest fordelaktig å henge opp denne tavla et stykke i fra andre tavler, da det fort kan oppstå køsituasjoner. På disse tavlene skal du henge opp et fint bilde av deg selv og kopier av diverse personaliapapirer (fødselsattester, sertifikater, adresseendringer og lignende). Du kan også henge opp forskjellige bilder av deg selv og andre. Du må huske å notere hvilke som er med på bildene dine, slik at de som er med kan kopiere bildene og henge de opp på sine egne tavler.

Notiser om gjøremål og festivitas kan du også henge opp. Personlige beskjeder kan du motta via en postkasse du monterer på tavla. Meldinger for allmennheten kan stiftes opp under kolonnen Beskjeder. Mer om dette i neste innlegg.